Ode

sønn av revolusjonen vekke
fra hans dypt trodde evig slummer
i hver årer starter å pumpe
fra i takt med trance hjertet
en mann økning fra hans fat til avreise

fjellene rope hans ode
et ord, for å være hans store pakt
skal skrives i uredd bris
fra zephyr til hav vuggesang
være sang i evigvarende, aldri være nekte

Jeg lover....

de positive utsiktene i et bilde
i en scene vil aldri bli slettet
heller ikke glemt å se i stor perspektiv
at alle er bare eksempler, en test
vil aldri gi meg noen stress

insecurities jeg vet vil aldri tapt
en del av kroppen min å gjøre det som er rett
men jeg vil aldri la det være mitt liv
heve hodet mitt, og ser i lys
vil ikke la alle skygger late mitt syn

Jeg lover