Renvaske

deceiving farvann...

hvordan det flytter?

sammen med vinden sier de...

likevel med viljen til å distribuere på nytt...

vilje er av styrke... men vinden er av madness...

vill River jordens kjøttet og ledende bølgene til kamp...

nå hva skal bli av meg? en liten partikkel dømt mot giant sand...

bare flytende midt ingensteds... søker... selvsagt forlorn...

høre på himmelen laments..

synge min egen dirge...

tar sikte på å fange heaven's tårer...

Sørgedag ennå for å få mer...

Det er av dybde men overflaten er hva som regnes som alltid

verdig kritikere ord fra pretensiøs...

vitner synd-søkende krav...

av onlookers' selvtillit viktig kontoer betydde bare for profitt almisse.

ikke misliker min rustning...

for det holder meg gratis av bunnen av

men likevel utsatt for utilsiktet ennå intens kutt

at im håper å bli helbredet bare ved andre glimt av deg

ennå er økende i dybden med smerter at Ja, det er en du...

stående ikke fra selve far... bare en tomme bort... ennå

en million endeløse horisonter i avstand...

for alle jeg kan fortsette gjør...

er å være som kritiker som har pretense er for å bli lykkelig til tross for død...

å være det vitnet ville sympati for slike trouncing...

og mest smertefulle... skal bare tilskuer...

Når jeg kunne ha vært...

hva andre kan ha vært vitne...

med deg.