Venter på

sliten og waisted bort,
Jeg hører din fotspor på bakken...
Jeg ser ansiktet ditt fra en langt..
men jeg ignorert og slått tilbake,
aldri visste at du går til den
samme retning ble engasjert overskrift...
tanke du vil bare overse den og
gange unna ikke merke meg..
men du gjorde dagen min spesielle...
dont vite hvem du er,
vet ikke hvor din fra,
men å se disse øyne brakt livet
til min tap sjel...
Når vil våre baner vil krysse igjen?
La meg se deg for siste gang.
å føle skjønnheten av liv og til
vet hvor fint det er å være i en
tragiske og grusomme verden er som å se
på glimt av ansiktet...
din hele eksistens gjør tiden
stopper for et øyeblikk...