Sollyss død

Sollys.
Sollys...
Ja, sollys...
Én, kraftig lyset som kommer ut av den siste stillheten av natten.
Har du møtt sollys?
Hvis du vil spørre meg, gjorde Ja jeg.
Sollys rørte meg livet som en hvirvelvind,
Hard, sterk, rask... så fort...
Jeg glemte nesten meg selv,
Å gi alt,
ofret mye,
nesten brøt alle bånd som jeg har hatt,
bånd er så viktig for meg...
bare for sollys...

Jeg har aldri nevnt all denne smerte,
For jeg ikke vil ha sollys å bry deg med min regn,

Jeg gjorde vår slips sterk og sann,
Gratis fra inhibitions og idealisme,
Gratis fra kultur og realisme...

Gut sa "stop". Periode.
Hjertet sa "ikke". fortsett.
Hvem er jeg til å velge?
Hvem er jeg til spørsmålet?
Hvem er jeg til å tvile på ham? Mektige en over...

Min tro fungerer som min styrke.
For jeg vet sollys ikke vil komme inn i livet mitt, hvis det ikke var for ham,
Men noe, det gjorde meg klar over,
At denne lykke jeg har hatt med sollys,
Kan ikke vare evig selv om jeg fortsatt mener det ville...
Scener slått venstre,
Og spill stoppet brått.
Blomster døde,
Blader falt
Jord eroded
Vannet som oversvømmet
Hjerter vred
Bor endrede.

Tårene strømmet,
strømmet uten en 'lyd' midt på natten.
Natt var mørkt
Jeg kan ikke se sollys.
Jeg så, og søkte mitt hjerte,
Sollys var der,
perched og trygt i mitt hjerte.
Takk Gud...takk...

Men en eller annen måte, jeg vet,
Sollys inni meg var annerledes nå...
Sollys, kan ikke være det likt nå...

Morgen kom,
Jeg føler meg død.
Latter som jeg naturlig besitte er nå mangler.
Hvor er meg igjen?
Damn denne smerte. Faen dette hjertet som følte.

Det vil være vanskeligere for meg å plukke meg opp igjen.
Igjen! Ja, igjen...
Jeg vet ikke hvor min skjebne ligger...
Men jeg vondt,
sårer så dårlig.

Virkeligheten var vage nå,
Den ideelle og lovende tie jeg hadde med sollys før er nå grå...
Tårene strømmet fra min kinnene igjen,
Jeg ikke kan forklare, godta jeg ikke...
Jeg kan ikke se, jeg kan ikke snakke,
Jeg kan ikke forstå, jeg kan ikke tenke,
Jeg kan ikke arbeide, verste...Jeg kan ikke love...

Jeg er knust.
Jeg er ferdig.
Før eller senere skal jeg alltid være borte...
Dette hjertet av meg som trodde, elsket og bodde,
Brøt inn i stykker,
For det er vanskelig for meg å møte faktum:

"At sollys var allerede død.
Døde.
Innsiden av meg, var sollys grasping sin død...

Damn!

12: 01 AM.
Skrevet av:
Joanne Chan Manliclic
PY 402