et ansikt som jeg trodde jeg memoriserte i tid
sakte blir et møte med en fremmed
hjertet jeg trodde jeg knyttet med mine
throbs skarpeste spydet til mitt hjerte
lenge før skjedd disse tankene aldri for meg
men som blader faller sakte, blir det del av virkeligheten
Jeg holdt aldri henne i halsen
heller ikke avgrenset henne i meg nå
for liberale jeg var, som nå er alt jeg ville var å slå tilbake på tide
Jeg er ingen Gud, jeg har ingen makt
å negate alle disse skrupler
Jeg elsker henne, brydde seg for henne delikat jeg vil rose
men hun vokste torner
at det var vanskelig for meg å komme i nærheten
det kanskje trist men sant
at bond vi har finnes ikke mer
Jeg har ventured langt og høyt for kjærligheten til henne
risikerte enda et 1000 liv
erobret en rekke fjellene
men jeg gjette hva mellom oss er nå oppbrukt
Det er ikke hva det var i går
Jeg er nå en ingen forhold til hvem jeg var med henne før
Jeg prøver å vinne henne tilbake skjønt
og være veien grov og foggy
Hun er verdt alle smerter
verdt all risiko
ikke fordi hun ville ha gjort samme
ikke fordi hun fullfører meg
ikke fordi hun har vært min wonderwall
ikke fordi hun er en av oss
men bare på grunn av en grunn blottet for betydningen av tid
en grunn har sklei fra tunger av mange
en grunn tror vi sjelden i
folkens, jeg elsker henne
ja, kjære
Jeg elsker henne som jeg ville en søster som jeg aldri hadde
Jeg elsket henne, og jeg elsker henne likevel
og selv om dette kan tvile på skjebne og verden
min kjærlighet for henne skam dem alle
fordi for kjærligheten til henne jeg skal holde
Jeg skal kjempe, jeg skal bekjempe med krok eller crook
før siste bladet vil falle...
No comments:
Post a Comment