Grandmama så og hørtes så rart å meg
Hun ville alltid fortelle meg, "Shmily...Shmily"
Jeg påminnet ofte henne, "Det er Billy Gran, Billy."
Men hun insisterte på å si: "Shmily, Shmily."
Jeg så den mye, skrevet i å samle støv
0r bemerket på innlegget det er i siste,
Skrevet på badet, speil full av damp
Det er problemet virkelig overalt, kunne jeg har screamed!
Jeg spurte Grandmama som i verden var Shmily
Hun bare ga meg en fondly pat, "oh, Billy...!
En dag vet du, en dag du vil se,
Hvis du vil si det er elsker gamle, dum Shmily meg!"
Jeg la det skje, selv om jeg var fremdeles forvirret
I mellomtiden preparerte årene meg inn i en snazzy dude
Trodde jeg vokser fra grøtaktig, icky valpen
Til en dag lærte jeg hva Shmily virkelig betydde.
Jeg sjanse opp på en boks fylt med gamle bokstaver
at Grandmama må ha gjort i siste forevers
Hver med en leksjon og råd om hvordan å være
Deretter slutter med allestedsnærværende ordet, "Shmily."
Jeg videre søkte gjennom, for å finne en gammel bånd
Støvete men bra, jeg satte den opp og spilte
Det var bestemors stemme av vuggesang, synge for meg
See-How-Much-I-Love-You: Oh, det var Shmily!
No comments:
Post a Comment