Sonetter For regn

{til regn Paggao, et bandmedlem, en beste venn og bror jeg aldri hadde}

* Regn *

Din briljant ord var magisk;
De alltid er belyst mitt sinn.
Den enkleste tanker, sublime, guddommelig;
De hadde båret min ånder som er høy.
I munterhet eller smerte, tap eller gevinst,
Sangene utøst liker regn.
Ikke en gang før da vi var unge,
Jeg fant meg selv i tørke;
Du alltid strømmet som ekte regn,
' nriching meg i glede.
Og nå fra du jeg er langt unna
Min venn, jeg savner deg så.
Vennskap som er bygget på nestekjærlighet
Till alderdom kan det vare.

* Moon *

Når du var solen mens jeg var månen,
For oss mattered det ikke.
Lyset du kastet på min sti
Har aldri gjort meg blind;
Du har en edel sjel
Hvilke stolthet kan aldri touch.
Ord som stråler pennen skinne
Opplyst meg.
Sangene du gjorde, håper du ga
Er alltid i mitt hjerte.
Når ' twas min tur til å være solen,
Du gjorde en del som månen.
Hvem er solen eller månen, jeg vet,
For oss teller det ikke.

* Star *

Så mange bards synge av stjerner,
Hvis de kunne se skjønnhet.
Akkorder du strummed på gitaren
Alltid føredd meg fryd.
Ordene jeg Sparta, musikken du plucked —
De blandet – harmoni!
Blant stjernene våre sanger pensjonert;
De glitre når jeg er trist.
Jeg vet, stjernene, i virkeligheten,
Er men en brennende gass.
Til tross for at gjenstår å være
Den smarteste jeg kan se.
En stjerne – det er hva du vil alltid være,
Evig ' nspiring meg!

* Rainbow *

I ulike nyanser kom til meg
I tider da jeg var blå.
Desember deretter husker da —
Oh, hva en rendezvous!
Jeg awed du med min Cure antrekk;
I sin tur stunned du meg, også:
Licks og triks på gitaren —
Starten på noe nytt
Wave. Musikk har gjort oss brødrene,
Sette oss på en reise
Som endret våre liv som er evig mer.
Hvordan fargerike det var!
Blant de mange vennene jeg har...
Rainbow smilte på deg.

© 2005 alv ideer